2e) Norsk

Norsk - Hans Olav Lien

{72}
THIT IS OVER THA GÉRT.MANNA. 

Dette er om Gêrtmennene:

THA. HEL.LÉNJA JEFTA MINERVA STURVEN WAS
THA BARADON THA PRESTERA
AS JEF HJA MITH VS WÉRON
TILTHJU THAT HEL BLIKA SKOLDE
HAVON HJA HEL.LÉNJA TO.NE GODENE UT.E.KÉTH.

Da Hellênja eller Minerva døde,
lot prestene
som om de var med oss.
For at det skulle virke tydelig
fikk de Hellênja utropt til ei gudinne.

AK NILDON HJA NÉNE ORE MODER KJASA LÉTA.
TO SEGANDE HJA HÉDE FRÉSE
THAT.ER EMONG HJRA FAMNA NIMMAN WÉRE
THÉR HJA ALSA GOD KVNDE TROWA AS MIN.ERVA
THÉR NY.HEL.LÉNJA TONOMT WAS.

Og de ville ikke la det velges noen anna mor,
og sa at de hadde fryktet
at det blant hennes jomfruer ikke var
noen som de kunne stole så godt på som Minerva,
som var gitt tilnavnet Nyhellênja.

MEN WI NILDON MIN.ERVA NAVT AS ÉNE GODENE NAVT BIKANNA
NÉIDAN HJA SELVA SEID HÉDE
THAT NIMMAN GOD JEFTA FVLKVMA WÉSA NE KVNDE
THAN WR.ALDA.S. GAST.
THÉRVMBE KÉRON WI GÉRT.PIRE.HIS TOGHATER TO VSA MODER UT.

Men vi ville ikke anerkjenne Minerva som ei gudinne,
ettersom hun selv hadde sagt
at ingen annen kunne være god eller fullkommen
enn Wraldas ånd.
Derfor valgte vi ut Gêrt, Pires datter, til vår mor.

AS THA PRESTERA SAGON
THAT THJA HJARA HERING NAVT VP VSA FJVR BRÉDA NE MACHTON.
THA GVNGON HJA BUTA ATHENJA AND SÉIDON
THAT WI MINERVA NAVT TO.NE GODENE BIKANA NILDE UT NID
VMBE THAT HJU THA INHÉMAR SA FUL LIAFDE BIWÉSEN HÉDE

Da prestene så
at de ikke kunne steke sin sild på vår ild,
gikk de utenfor Aðenja [Athen] og sa
at vi ikke ville anerkjenne Minerva som ei gudinne utav vrede
for at hun hadde vist innbyggerne så mye kjærlighet.

FORTH JAVON HJA THAT FOLK BYLDNISSE FON HIRA LIKNESS
TJUGANDE THAT HJA THÉRAN ELLA FRÉJA MACHTE
ALSANAKA HJA HÉROCH BILÉWON.

Videre ga de folket avbildninger av hennes skikkelse,
og erklærte at de deretter kunne spørre
om alt så lenge de forble lydige.

THRVCH AL THISSA TELLINGA
WARTH {73} THAT DVMA FOLK FON VS OFKÉRAD.
AND TO THA LESTA FILON HJA VS TO LIF.

Gjennom alle disse historiene
ble det dumme folket avskåret fra oss,
og til sist falt de oss etter livet.

MEN WI HÉDON VSA STÉNE BURCH.WAL
MITH TWAM HORNUM OMTÉJEN ALTO THA SÉ.
HJA NE MACHTON VS THERVMBE NAVT NAKA.
THACH HWAT BÉRDE.

Men vi hadde reist vår borgvegg av stein (rundt) om,
med to horn helt til sjøen.
De klarte derfor ikke å nå oss.
Men hva skjedde?

AN ÉGIPTALANDA
THÉR WÉRE EN OVER.PRESTER.
HEL FON AGNUM.
 KLAR FON BRYN AND LICHT FON GAST.
SIN NAM WÉRE SÉKROPS.
HY KÉM VMB RÉD TO JÉVANE. 

En egiptalander,
som var en øversteprest,
skarp i øynene,
klar i hjerne og opplyst i sinn –
hans navn var Sêkrops [Kekrops I];
han kom for å gi råd.

AS SÉKROPS SACH
THAT ER MITH SINUM LJVDA VSA WAL NAVT BIRUNNA NE KV.
THA SAND HI BODON NÉI THYR.HIS.

Da Sêkrops så
at han ikke kunne storme muren vår med sitt folk,
sendte han budbærere til Ðyrhis [Tyros].

AFTERNÉI KÉMON ER THRJU HVNDRED SKIPUN
FVL SALT.ATHA FON THA WILDE BERCHFOLKUM
VNWARLINGA VSA HAVA BIFARA
DAHWILA WY MITH ALLEMANNUN VPPA WALLUM TO STRIDANDE WÉRON.

Etterpå kom det uventet tre hundre skip
fulle av soldater fra de ville fjellfolkene
seilende inn i havna vår,
mens vi stred med alle mann på murene.

DRÉI AS HJA THJU HAVA INNOMTH HÉDE.
WILDON THA WILDA SALT.ATHA
THAT THORP AND VSA SKIPA BIRAWA.

Så snart som de hadde inntatt havna
ville de ville soldatene
berøve landsbyen og våre skip.
 
ÉN SALT.ATHE HÉDE AL EN BUKJA SKAND.
MEN SÉKROPS NILDE THAT NAVT NE HANGJA.
AND THA THIRJAR STJURAR
THÉR JETA FRYAS BLOD INT LIF HÉDE SÉIDON

En soldat hadde allerede skjendet en unggutt,
men Sêkrops ville ikke tillate det;
og de tyriske sjømennene,
som ennå hadde Frøyas blod i sine liv – sa:

ASTE THAT DÉISTE
SA SKILUN WI THA RADE.HONE IN VSA SKYPA STÉKA
AND THV NE SKILST THINA BERGA NA WITHER A.SIA.

”Hvis dere gjør det,
skal vi stikke den røde hane i våre skip,
og dere skal ikke få se deres fjell igjen.”

SÉKROPS
THAM NAVT NE HILDE NI FON MORTHJA NOR FON HOMMELJA
SAND BODON NÉI GÉRT
VMBIR THA BURCH OF TO ASKJA.
HJU MACHTE FRYA {74} UTTOCHTE HA.
MITH AL HJRA DRIWANDE AND BÉRANDE HAVA.
HJRA FOLGAR ALSA FUL.

Sêkrops,
som ikke holdt av verken mord eller ødeleggelse,
sendte bud til Gêrt
om å avkreve henne borgen.
Hun kunne ha fri utfart
med alle sine kjørbare og løftbare eiendeler,
sine tilhengere like fullt.

THA WISTA THÉRA BURCH.HÉRUM
ÉL GOD SIANDE
THAT HJA THA BURCH NAVT HALDA NE KVNDE
RÉDEN GÉRT
HJU SKOLDE GAW TO BITTA.
BIFIRA SÉKROPS WODIN WRDE AND OVER BIGVNDE.

Den viseste av borgherrene
så veldig godt
at de ikke kunne holde borgen,
og rådet Gêrt (til at)
hun skulle bite på raskt,
før Sêkrops ble rasende og begynte påny.

THRÉ MONATHA AFTER BRUDE GÉRT HINNE
MITH THA ALDERBESTE FRYASBERN
AND SJUGUN WARA TWILF SKYPUN.
THA HJA EN STUT BUTA THÉRE HAVE WÉRON
KÉMON THÉR WEL THRITICH SKÉPUN
FON THIRHIS MITH WIF AND BERN.

Tre måneder etter [1551/1550 fvt] dro Gêrt avsted
med de aller beste av Frøyas barn
og sju ganger tolv skip.
Da de var et stykke utenfor havna,
kom det vel tretti skip fra Đírhis [Tyros],
med koner og barn.

HJA WILDE NÉI ATHENJA GA.
THA AS HJA HÉRDON
HO.T THÉR ESKÉPEN STANDE
GVNGON HJA MITH GÉRT.

De ville dra til Aðenja,
men da de hørte
hvordan det sto til der,
dro de med Gêrt.

THI WÉT.KING THÉRA THIRJAR BROCH ALGADUR
THRUCH THA STRÉTE
THÉR VNDER THISSE TIDA
VPPA THA RADE SÉ UT HLIP.

Tyrernes viking brakte alle sammen
gjennom stredet
som på denne tida
løp ut i Rade sê [Rødehavet].

ET LESTE LANDON HJA ET PANG.AB
THAT IS IN VSA SPRÉKE. FIF WÉTERUM.
VMBE THAT FIF RINSTRAMA MITH HIRI NÉI THA SÉ TO STRAMA.

Til sist landet de ved Pangab [Sindh],
det er på vårt språk ’Fem vann’,
fordi fem elver strømmer til sjøen med den.

HIR SETON HJA HJARA SELVA NITHAR.
THAT LAND HAVON HJA GÉRT.MANJA HÉTON.
THENE KÉNING FON THIRHIS AFTERNÉI SJANDE
THAT SIN ALDERBESTA STJURAR WÉI BRIT WÉREN
SAND AL SIN SKIPA
MITH SINA WILDE SALT.ATHA
VMBER DAD JEFTA LÉVAND TO FATANE.

Her slo de seg ned;
landet har de kalt Gêrtmanja [Germania/Carmania].
Kongen av Đírhis som etterpå så
at de aller beste styrmennene var dratt vekk,
sendte alle sine skip
med sine ville soldater
for å fange dem døde eller levende.

MEN AS HJA BY THÉRE STRÉTE KÉM
BÉVADON. BÉDE. SÉ AND JRTHA.
FORTH HÉF JRTHA HJRA LIF THÉR {75} VPPA.
SA HAG THAT AL ET WÉTER TO THÉRE STRÉTE UT HLIP.
AND THAT ALLE WATA AND SKORRA
LIK EN BURCH.WAL TO FARA HJAM VP RÉSON.

Men da de kom til stredet,
bevet både sjø og jord.
Videre hevet Jrða sitt legeme til værs
så høyt at alt vannet løp ut av stredet,
og slik at alle grunnene og skjærene
reistes opp framfor dem lik en borgvegg.

THAT SKÉDE OVER THA GÉRT.MANA HJARA DUGDA
LIK AS ALLERA MANNALIK HEL AND KLAR MÉI SJA.

Det skjedde på grunn av gêrtmanernes dyder,
noe som alle mennesker tydelig og klart kan se.